På ski over Grønland
I 1888 ønsket Fridtjof Nansen å utforske det indre av Grønland. Tidligere ekspedisjoner, blant andre Adolf Erik Nordenskiøld hadde forsøkt å gå fra den bebodde vestkysten til den ubebodde østkysten. Nansen bestemte seg i stedet for å gå fra øst mot vest. Forskjellige autoriteter angrep ham for dette, men han trosset advarslene. Etter turen skrev Nansen to bøker; "På ski over Grønland" (1890) og "Eskimoliv" (1891). I "På ski over Grønland" forteller Nansen om turen over Grønland, om forberedelser, utrustning, skiløpingens og skienes historie, eskimoenes levevis, ekspedisjonens vitenskapelige utbytte og Grønlands geologi, topografi og meteorologi. "På ski over Grønland" ble også oversatt til engelsk og tysk og påvirket skiidrettens utbredelse internasjonalt.
Boken er tilgjengelig i paperback, ePUB og MOBI format.
Utdrag
 

ENSFORMIG SLIT

I de tre ukene som nå fulgte, hadde vi et utrolig slitsomt og ensformig liv. Det var å gnage oss fram med kjelkene som best vi kunne dag etter dag, og den ene lik den andre. Alt var flatt og hvitt som et hav av snø. Vi så bare himmelen med solen, den endeløse snøflaten, og oss selv; som seks svarte prikker drog vi en forsvinnende linje gjennom den hvite uendeligheten. Synskrets etter synskrets la vi bak oss, men overalt var de de samme, aldri noe å feste øyet på der forut; vi måtte styre ved å se på kompasset rett som det var, og holdt retningen ved å akte på solen når vi så den, og ved å se oss tilbake på dem som kom etter og på våre spor, for å passe på at vi gikk i rett linje og ikke slo «krøller på halen».

Vi visste så omtrent hvor vi var, og visste at på lang tid kunne vi ikke vente noen forandring. Den siste svarte fjelltoppen, som vi kalte Gaméls Nunatakk, mistet vi av syne bak oss den 31. august, og nå kunne vi ikke vente å få se svart fjell igjen før vi kom nær vestkysten. Samme dagen fikk vi plutselig 72 høre fuglekvidder, og så en snøspurv komme flagrende; den fløy et par ganger rundt oss og slo seg ned på snøen tett ved. Den skakket på hodet og så på oss, hoppet muntert bortover snøen, kvidret litt, og så fløy den nordetter. Det var siste hilsen fra landet.


 
 
Fridtjof Nansen
Fridtjof Nansen (1861 - 1930) var en av Norges mest allsidige og internasjonalt berømte personer. Han var en banebrytende naturforsker, polarekspedisjonsleder, forfatter og kunstner, diplomat og filantrop. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1922 og er en av de mest dekorerte nordmenn gjennom tidene.
Nansen studerte biologi og medisin, og sto for mye banebrytende forskning innen marinbiologi. Han var også professor i både zoologi og oseanografi. I dag er mange forskningspriser oppkalt etter ham, blant annet Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning og Framkomiteens Nansenbelønning, hvorav sistnevnte er en akademisk utmerkelse. I tillegg finnes den mer internasjonalt kjente Nansenprisen, som på engelsk heter The Nansen Refugee Award. Dette er en hedersbevisning som gis til folk som har hjulpet flyktninger.
I dag huskes han først og fremst for sine dristige polarekspedisjoner og sin store humanitære innsats etter den første verdenskrig.

Kjøp boken her

PAPERBACK
6x9
(15.24x22.86 cm.)
PAPERBACK
6x9 
(15.24x22.86 cm.)
EPUB/KINDLE
Andre bøker
FRAM OVER POLHAVET I 
FRAM OVER POLHAVET II 
MED NANSEN PÅ 86° 14'
GJENNOM SIBIR