- Wichne Bok
- wichnebok@gmail.com
Fram over Polhavet II
Fridtjof Nansen hadde et klart vitenskapelig siktemål med sine ekspedisjoner. Fram-ferden hadde som mål å vise at havstrømmene kunne føre et skip tvers over Polhavet, kanskje så langt nord at selve polpunktet kunne nås. Fram gikk første del av Nordøstpassasjen og frøs fast i isen utenfor Sibir. I nesten tre år lot de seg drive med strømmen. De drev imidlertid øst for Nordpolen og videre mot Svalbard. I mars 1895 forlot derfor Nansen, sammen med Hjalmar Johansen, Fram og la ut på sin berømte sledetur i et forsøk på å nå polpunktet.
Selv om de ikke nådde polpunktet ble ekspedisjonen en suksess. Ingen hadde vært så langt nord og teorien om havstrømmen over Polhavet var bekreftet. I tillegg kom de vitenskapelige resultatene.
Boken er tilgjengelig i paperback, ePUB og MOBI format.
Utdrag
ET MISLYKKET OPPBRUDD — UTRUSTNING TIL REISEN
Tirsdag den 26. februar. Endelig kom da dagen, den store dag, da ferden skulde begynne. Uker er gått med iherdig arbeide for å få alt ferdig. Den 20. skulde vi ha reist; men dag efter dag blev det utsatt; alltid var det noe som ennu måtte gjøres, eller gjøres bedre. Hodet fullt natt og dag, med alt som skulde til og ikke skulde glemmes. Å denne uavlatelige åndsspenning, som ikke gir et minutts hvile, da en kan legge ansvaret fra sig, la tankene fare og drømmene råde. Nervene spent fra en våkner om morgenen til øinene lukker sig sent på natt. Hvor jeg kjenner denne tilstand fra hver gang jeg skulde avsted og tilbakeveien avskjæres — — —. De siste netter er jeg ikke kommet tilkøis før halv fire eller halv fem på morgensiden. Det var jo ikke bare det vi skulde ha med oss som måtte tas vare på. Men skibet skal forlates, kommandoen og ansvaret legges i en annens hånd, der skal sørges for at ingenting blir glemt av det som de tilbakeværende burde settes inn i — de videnskapelige observasjoner skal jo fortsettes som de er ført hittil, iakttagelser av alle slags skal gjøres, o. s. v., o. s. v.
Den siste kvelden vi skulde tilbringe i «Fram» samlet vi oss til avskjedslag. På en underlig vemodig måte blandet minnene om alt vi hadde oplevd sammen her ombord sig med håpet og troen på hvad fremtiden vilde bringe. Jeg satt oppe til langt på morgenkanten den natt; brever og hilsener skulde jo sendes til dem der hjemme, om det uforutsette skulde inntreffe. Noe av det siste var å skrive en instruks til Sverdrup, hvori jeg overgav ham kommandoen over ekspedisjonen.
Fridtjof Nansen
Fridtjof Nansen (1861 - 1930) var en av Norges mest allsidige og internasjonalt berømte personer. Han var en banebrytende naturforsker, polarekspedisjonsleder, forfatter og kunstner, diplomat og filantrop. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1922 og er en av de mest dekorerte nordmenn gjennom tidene.
Nansen studerte biologi og medisin, og sto for mye banebrytende forskning innen marinbiologi. Han var også professor i både zoologi og oseanografi. I dag er mange forskningspriser oppkalt etter ham, blant annet Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning og Framkomiteens Nansenbelønning, hvorav sistnevnte er en akademisk utmerkelse. I tillegg finnes den mer internasjonalt kjente Nansenprisen, som på engelsk heter The Nansen Refugee Award. Dette er en hedersbevisning som gis til folk som har hjulpet flyktninger.
I dag huskes han først og fremst for sine dristige polarekspedisjoner og sin store humanitære innsats etter den første verdenskrig.
