- Wichne Bok
- wichnebok@gmail.com
Med Nansen på 86°14'
Hjalmar Johansen var en norsk polfarer. Han er mest kjent som deltager på Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon over Polhavet i 1893–1896 og Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen i 1910–1912.
I denne boka skildrer Hjalmar Johansen reisen til Nordpolen fra 1893-96 med Fridtjof Nansen og hans skip, Fram. Med forfatterens egne beskrivelser om sledeturen de foretok fra Fram til 86° 14', og overvintringen de måtte foreta i en steinhytte i Frans Josef Land.
Boken er tilgjengelig i paperback, ePUB og MOBI format.
Utdrag
STARTEN MOT POLEN
Den 14. mars 1895 brakte saluttkanonene ut over de øde ismarkene, og flagget var heist til topps ombord i «Fram». Ute på isen stod Fridtjof Nansen og jeg med kjelkene våre som alle sammen var snudd mot nord, mot det store ukjente. Vi skulle endelig begi oss av sted mot polen, en ferd vi hadde snakket lenge om i «Fram», og som vi hadde forberedt i flere uker.
Det var nå fire måneder siden Nansen bad meg bli med. Vi hadde jo ingen sjanse til å drive over selve polpunktet med «Fram», han kalte meg inn i lugaren sin en dag og forklarte meg hva planen gikk ut på, mens kaptein Sverdrup var til stede. Vi skulle forlate skuten i slutten av februar eller begynnelsen av mars og ha med 28 hunder, fordelt på 4 sleder. Kursen skulle vi sette rett nord, og nådde vi fram til Nordpolen, skulle vi etterpå prøve å slå oss fram til Spitsbergen, eller i verste fall til Franz Josefs land. Han hadde beregnet at vi skulle kunne klare en fart av to mil daglig, da ville vi være fremme ved Kap Fligely på Franz Josefs land i begynnelsen av juni måned. På det tidspunktet ville vi ha igjen proviant for 18 dager, foruten 5 hunder. De andre hundene var slaktet underveis til mat for dem som fremdeles skulle trekke lasset. Fra Franz Josefs land gjaldt det så å rekke fram til Spitsbergen eller Novaja Semlja for å treffe fangstfolk, i mellomtiden fikk vi leve av jakt når provianten slapp opp.
Det var den 19. november vi hadde denne samtalen. Nansen brukte hele tre timer på å forklare meg planen i detalj, han gikk nøyaktig fram og la ikke skjul på noe. Han fremhevet det alvorlige ved ferden, risikoen var den samme for oss begge to. Fikk vi skjørbuk, var vi redningsløst fortapt. Han hadde valt å spørre meg om å bli med, sa han, fordi han trodde jeg var skikket for oppgaven. Men han bad meg tenke meg godt om før jeg gav ham endelig svar.
Hjalmar Johansen
Fredrik Hjalmar Johansen (1867 - 1913) var en norsk offiser og polarfarer som deltok blant annet i Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon 1893–1896 og Roald Amundsens Sydpolekspedisjon 1910–1912. Hjalmar Johansens rolle i norsk polarhistorie er ofte kommet i skyggen av Fridtjof Nansen og Roald Amundsens bragder, som mye skyldes nettopp Hjalmar Johansen.
I isen var Johansen usedvanlig kraftig og utholdende, både fysisk og psykisk. Han satte vennskapet høyt og var en ærekjær natur. Det gjorde ham sårbar i nærkamp med en mann som Roald Amundsen, men også i forhold til Nansen, som etter hjemkomsten fra 86° 14' ikke lenger la så stor vekt på det vennskap som hadde oppstått i isødet. Johansen hadde håpet at deltakelsen i sydpol-ekspedisjonen skulle gi ham oppreisning, ikke minst i forhold til kona Hilda og barna. I stedet ble han forstøtt av Amundsen, som han hadde ment å hjelpe, og oversett av Nansen, som hastet videre til andre store oppgaver.
Fortvilet over å være sviktet og over egen sviktende evne til å finne seg til rette utenfor ekspedisjonslivet, skjøt Hjalmar Johansen seg i Kristiania 3. januar 1913.
