Lærebok i farging med planter
Hilda Christensens klassiske «Lærebok i farging med planter» ble publisert første gang i 1908. Boken gir informasjon om kjemiske fargestoffer, kjemiske komponenter i plantefargestoffer, og om planter som er fremmede og hjemmehørende i Norge.
Boken inneholder separate seksjoner om forskjellige fargefamilier, inkludert oppskrifter og bilder av forskjellige planter. Informasjon om kjemiske fargestoffer, kjemiske komponenter i plantefargestoffer, og om planter som er fremmede og hjemmehørende i Norge.

Boken er tilgjengelig i paperback format.
Utdrag
 

Så langt en kan følge tilbake i historien, har menneskene gledet seg ved å gi sine klær og bruksgjenstander vakre og strålende farger. Dette kan vi se av de gamle arbeider som ennå er bevart.
Så vidt vi vet, ble den gang og helt til den nyeste tid bare brukt de naturlige fargestoffer. Fargestoffer som enten forekommer ferdige i planter og dyr, pigmenter, eller slike som fremkalles ved gjæring eller påvirkning av syrer og alkalier, kromogener.
All farging er kjemiske prosesser, som foregår ved at de fine fibrer i ull, bomull og lin m.m. forener seg med de fargestoffer som finnes i en hel del planter og enkelte dyr. For de fleste planters vedkommende må dette fargestoffet festes til ullfibrene ved hjelp av bindemiddel.
Noen planter er i besittelse både av fargende og bindende stoffer som kan overføres direkte på gjenstandene. Disse fargestoffer kalles substantive. De fargestoffer en benytter bindemiddel til beising, kalles adjektive.
Bindemiddelet forener seg både med ullsyren som finnes i sauenes ull, og med det fargede stoff, hvorved det dannes en lakk. Hvis denne fargelakk ikke kan oppløses eller forringes av sol, luft, fortynnede syrer og fortynnede alkalier, kalles fargen ekte. I motsatt fall uekte.
Alle plantefarger er ekte for vask og de fleste for sol, luft, syrer og alkalier. Enkelte farger kan endog utsettes for påvirkning av sodaoppløsning og bleikingsmidler uten å tape seg.
Hvis plantefargene påvirkes av sol og luft, vil de bare bli mattere, men ikke forandres slik at harmonien i sammensetningen ødelegges. Dette kan en se av våre gamle tepper. Ser fargene etter en tids bruk matte og uklare ut, vil en grønnsåpevask i regelen gi dem igjen deres friskhet.
Da all farging er kjemiske prosesser, vil arbeidet lettes når en får litt beskjed om de stoffer som en skal nytte, deres sammensetning, virkning og kjennemerker, innen en begynner den egentlige farging.

 
 
Hilda Christensen
Hilda Christensen var meget opptatt av farger og farging. I 1880 ble Norges største vikingskip oppdaget i Gokstadhaugen utenfor Sandefjord. Sammen med Gokstadskipet ble det også funnet fargede tekstiler som hun studerte, og gjennom vitenskapelig studium ble hun i stand til å reprodusere fargene ved hjelp av planter. Hilda Christensen flyttet senere til Kristiania, der hun ble leder for Den Norske Husflidsforenings fargeri.


Kjøp boken her

PAPERBACK
6x9 
(15.24x22.86 cm.)
PAPERBACK
6x9 
(15.24x22.86 cm.)