- Wichne Bok
- wichnebok@gmail.com
Fram over Polhavet I
Fridtjof Nansen hadde et klart vitenskapelig siktemål med sine ekspedisjoner. Fram-ferden hadde som mål å vise at havstrømmene kunne føre et skip tvers over Polhavet, kanskje så langt nord at selve polpunktet kunne nås. Fram gikk første del av Nordøstpassasjen og frøs fast i isen utenfor Sibir. I nesten tre år lot de seg drive med strømmen. De drev imidlertid øst for Nordpolen og videre mot Svalbard. I mars 1895 forlot derfor Nansen, sammen med Hjalmar Johansen, Fram og la ut på sin berømte sledetur i et forsøk på å nå polpunktet.
Selv om de ikke nådde polpunktet ble ekspedisjonen en suksess. Ingen hadde vært så langt nord og teorien om havstrømmen over Polhavet var bekreftet. I tillegg kom de vitenskapelige resultatene.
Boken er tilgjengelig i paperback, ePUB og MOBI format.
Utdrag
AVREISEN
«So reiser eg nor i den skorne heimen
som ingi soli skin.
Der er ingjen dag’e.»
Det var midtsommerdag. Grå og trist kom den. På den skulde avskjeden tas, den uforanderlige. Døren lukket sig bak en. Ensom gikk en for siste gang fra huset ned gjennem haven mot stranden der ute ved bukten, hvor «Fram»s lille motorbåt ubarmhjertig ventet. Bak lå alt en hadde kjært i livet. Hvad lå foran? Og hvor mange år vilde gå, før en fikk se alt igjen? — Hvad hadde jeg ikke gitt i det øieblikk for å kunne vende om. Men oppe i vinduet satt lille Liv og klappet i hendene. Lykkelige barn, du aner ennu ikke hvad livet er, hvor underlig sammensatt og skiftende. — Som en pil skjøt den lille båt over Lysaker-bukten ut på den ferd hvor en følte innsatsen kunde bli livet selv, om ikke mer.
Endelig var alt ferdig. Stunden var der, den som års iherdige arbeide ustanselig hadde strevet hen imot, med følelsen av at hver nødvendig gjenstand var med og at alt var fullendt, da ansvaret skulde bli veltet av en og hjernen endelig få hvile. Utålmodig lå «Fram» der inne på Piperviken med dampen oppe og ventet på signalet, da båten kom surrende inn forbi Dyna og la til siden. Dekket var tettpakket av mennesker som skulde si det siste farvel, nu måtte de fra borde. Så lettet «Fram» ankeret, tung og dyplastet satte hun sig sakte i bevegelse og gjorde en rundtur inn på viken. Bryggene var sorte av folk, som viftet med lommetørklær og hatter. Men taust og stille vendte «Fram» baugen mot fjorden og styrte langsomt og sikkert forbi Bygdøy og Dyna ut på sin ukjente ferd, omsvermet av vevre båter, lystseilere og dampskib. Fredelig og lunt lå villaene bak løvhenget der inne langs strandene, slik som en alltid så dem. «Fager er lien, og aldri tyktes den mig fagrere.» Lenge vilde det iallfall bli til vi igjen skulde pløie disse kjente farvann.
Fridtjof Nansen
Fridtjof Nansen (1861 - 1930) var en av Norges mest allsidige og internasjonalt berømte personer. Han var en banebrytende naturforsker, polarekspedisjonsleder, forfatter og kunstner, diplomat og filantrop. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1922 og er en av de mest dekorerte nordmenn gjennom tidene.
Nansen studerte biologi og medisin, og sto for mye banebrytende forskning innen marinbiologi. Han var også professor i både zoologi og oseanografi. I dag er mange forskningspriser oppkalt etter ham, blant annet Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning og Framkomiteens Nansenbelønning, hvorav sistnevnte er en akademisk utmerkelse. I tillegg finnes den mer internasjonalt kjente Nansenprisen, som på engelsk heter The Nansen Refugee Award. Dette er en hedersbevisning som gis til folk som har hjulpet flyktninger.
I dag huskes han først og fremst for sine dristige polarekspedisjoner og sin store humanitære innsats etter den første verdenskrig.
